Varsel om opphør av arbeidsforhold…

8 Jul

 

“…opphører ditt arbeidsforhold ved Steinkjer videregående skole med virkning fra 1. august 2014.”

 

Jeg var forberedt på dette brevet når jeg ved siste arbeidsdag før sommeren satt samlet med resten av de ansatte ved skolen i Origo. For meg var denne dagen følelsesladet. Jeg klarte aldri å la meg rive med av kulturinnslag. Jeg klarte aldri å møte blikkene til andre. Et lite smil og blikket ned. Et ønske om å kunne stikke av fra samtalene om hvor hyggelig det er å ha meg som kollega. Tilbakemeldingene fra andre lærere om hvor fornøyde elevene har vært. Jeg liker skryt. Jeg liker at de ansatte setter pris på meg. Og jeg liker at flere brydde seg om meg. Men jeg er dårlig på å håndtere slik. Hvordan svare på noe slikt? Jeg har ikke vært i en slik situasjon før. Jeg er ung og jeg er en fersk lærer. Jeg har hatt tre fantastiske år ved skolen, noe jeg vil komme tilbake til i et senere innlegg.

 

looking-for-a-job

 

Derfor var det med tårer i øynene jeg forlot arbeid den dagen. Mine ensomme tårer som jeg ikke delte med noen. Ut av inngangen i F-bygget og bort til bilen som alltid har stått parkert ved Steinkjerhallen, nå Campus Steinkjer. Trakk pusten når jeg satt i bilen, gløttet over skulderen til venstre mot skolen og skjønte at neste gang jeg er innom, så er det for å rydde arbeidsplassen, kanskje søke nytt arbeidsforhold. Nå har den tiden kommet, jeg skal en dag snart dra ned. Makulere papirer, prøver. Rydde plassen, levere inn lærebøker. Og det eneste jeg håper på er at jeg får være alene på jobb den dagen. Lite ønsker jeg å møte noen i frykt for å bli et emosjonelt vrak for noen sekunder, minutter, timer.

 

havard-hedde1

Advertisements

Hva tycks ni?

17 Dec

 

Erre på tide med comeback på denne babyblå bloggen mon tro? Som et heldig eller uheldig tilskudd til hverdagen blant alle rosa- og englespybloggene? Føler hvertfall at jeg for tiden holder på å boble over av usakligheter. Som et Jerusalems klagemur, har jeg troen på at denne babyblå bloggen min vil fungere som Howie Heddes wall of piss. Men hva mener mine faste lesere, null i antall? Husk husk; den som tier samtykker.

 

Praksis = Avsluttet.

26 Mar

Nå sist torsdag var siste dag i praksis. Mange på samme studiet har uttrykt at de gledet seg til praksisen var ferdig, så de kunne dra tilbake til universitetet og sitte på rævva og være passiv. Jeg er ikke glad for at praksisen er slutt jeg. Er så typisk når man endelig føler at man har fått skikkelig god kontakt med klassene. En kommer inn i rutinene på skolen, og en får fantastiske tilbakemeldinger fra elevene. For jeg lærer uten tvil mest av å være i praksis. Der det skjer. Der elevene er, der andre lærere er, og mest av alt, det er der jeg hører hjemme. Natural Born Teacher.

Derfor skal jeg nå vie litt spalteplass til skolen, øvingslærere, andre lærere, og ikke minst elevene. Skolen ligger godt plantet midt oppe på øya her i Tromsø. Gammel skole som om noen år skal jevnes med jorden og bygges på nytt. Til tross for dels dårlige fasiliteter fungerer det utmerket, så utmerket som det kan fungere. Høyt nivå på faglig kunnskap hos lærerne og det ser ut til å smitte over på elevene, i forhold til gode karakterer. Mine øvingslærere har vært to fantastiske personer. To lærere som virkelig bryr seg om elevene sine, og hvor viktig det er å se alle. En merker det også på elevgruppen, dems genuine interesse i læreren sin. Hvor viktig han/hun er og har vært for de.

Jeg har lært utrolig mye. Både faglig, pedagogisk, didaktisk og sosialt. Noe riktig må man ha gjort når elevene skryter av en og gir terningkast 5 og 6 på evalueringen sin. Kul stil, kule t-skjorter, trygg på meg selv, kunnskapsrik, at jeg har kontroll og at jeg klarer å engasjere elevene. Viser bare at jeg har truffet rett hylle. For i bunn og grunn er det elevene som har sist ordet i laget om dette er riktig. For det er de som skal lære, det er de som sitter bak pultene foran en. Og det er mitt ansvar å få de med på den reisen jeg planlegger for hver time. For læring skal være morsomt, det skal være matnyttig, og de skal lære at læring gir resultater. Enten det være seg ved en prøve eller senere i livet. Som jeg sa til noen elever: “Bedre å bruke 60 minutter på å lære, enn å bruke de samme 60 minuttene på å få tiden til å gå uten å gjøre noe.”

Men nå må man bare se fremover, på en ny runde med turer til universitetet, for en siste innspurt. Den samme innspurten som elevene har foran seg. For de skal vite, at enhver av de er fantastiske. Man lærer seg å bli glad i en klasse og elever på bare sju korte uker, derfor litt ekstra trist å si farvel. Et godt minne og mye god læring å ta med seg videre dette. Takk dere.

Dilemma: Pissatrengt eller dritatrengt.

24 Mar

Være kronisk pissatrengt eller kronisk dritatrengt resten av livet?

Mitt favoritt radioprgram opererer ofte med dilemma. Derfor skal jeg i dette innlegget være en smule og bittelitt copycat, rett og slett fordi jeg syns dette dilemmaet jeg kom opp med er pøkings awesomw. Enten være kronisk pissatrengt eller kronisk dritatrengt resten av livet. Det vil si at man skal gå med denne følelsen hele tiden.

Jeg hater å være pissatrengt, du vet den følelsen av å hoppe i gangen og vri føttene. Man bare håper på at man treffer doskåla med åpningsstrålen. Noe man sjelden gjør. Det er derfor man gjerne ser noen golden drops på gulvet ved siden av toalettet. Jeg på min side er utrolig unik, så jeg tørker opp etter meg. Faen eller at min urin skal ligge til pest og plage for nestemann eller nestekvinne.

Men følelsen av å være dritatrengt er også ille. Det å kjenne kabelen presse på. Men på en annen side er det også et fnugg av nytelse, og ikke i nærheten av like ille som å være pissatrengt. Vrenge og vri. Men så er det dette med å ha en av disse følelsene konstant. Som dritatrengt blir man gjerne stillesittende, mens man som pissatrengt får en hel del mosjon. Derfor går dilemmaet over i en ny dose. Være stillesittende, gjerne i en stressless fra Ekornes, eller alltid være på farten som en annen Ad/HD-fantast. Pluss at man lettere får sove om man er dritatrengt. Derfor heller jeg mot det, for liker en god natts søvn. For hadde blitt gal av hele dager med aktivitet uten mulighet til å sove jeg.

Kronisk dritatrengt resten av livet er derfor mitt valg.



Kul stil.

23 Mar

Jeg blir lett cocky. Og jeg har all grunn til det, for jeg er ganske totally awesome. Men det er bare når jeg vil, og overfor de jeg vil. Som lærer er jeg jo selvsagt det for elevene mine. Hadde idag evaluering i avslutningen hos en av klassene jeg har vært med å undervise. Mange vil gjerne si at det er ganske så risky og la ungdomsskoleelever få lov til å vurdere en. I forhold til videregående har de ikke det samme filteret, og det liker jeg. Der det er ekte og pur ærlighet å hente, dit søker man. Etter timer satt jeg i ti minutter å koste meg med å lese disse tilbakemeldingene.

Kort fortalt og rimelig flott oppsummert:

– Kul stil

– Kule t-skjorter (I know)

– Sikker på stoffet og seg selv. (Mr. Confident Man)

– Litt for mye forelesning.

– God til å skape og holde debatt levende.

– Ønsker mer variasjon.

Det med variasjon og forelesning er jeg fullstendig klar over. For i den forrige praksisperioden fikk jeg rimelig mye pes for at jeg ikke håndterte forelesning som metode noe storartet. Nå, derimot, nå mestrer jeg det, selv om det kanskje ble litt “overkill” for de fantastiske elevene. For jeg har jo tidligere vært ganske klar på at jeg ønsker meg til videregående, men, et meget stort MEN faktisk, for jeg tror pipen har endret seg. Ungdomsskole ga absolutt mersmak. Er så forbanna synd at jeg med min fagkunnskap bare kan undervise i et fag, nemlig samfunnsfag. Slik går det når man er samfunnsfag- og historienerd. Jeg er stolt av det, pøken stolt av det. For fyyyyyyy søder.

Imorgen, da er det evaluering i en ny klasse. En klasse som muligens er en smule mye mer ærlig enn den vi hadde avslutning i idag. Smuuuuud. Æ glede mæ shø. Stolt trønder. Fy søder.


Uryddige forhold og fragmenter av avrivning.

7 Mar

Maylene And The Sons Of Disaster – Plenty Strong and Plenty Wrong

Tidlig i januar ble jeg skadet i ankelen. Trodde først at det kunne være brudd, men fikk det avkreftet på røntgen. Det de derimot hadde glemt å opplyse om, var funn av uryddige forhold i ankelen. Det de mente var fragmenter av avrivning i leddbånd, muligheter for noe brist. Så for en uke siden var jeg hos legekontoret, nok en gang ikke min fastlege, og ble henvist til røntgen, uten noe som helst undersøkelse. Fastleger er faen meg en gjeng overbetalte kontorrotter.

Lonnie Brooks – Don’t Take Advantage Of Me

Nok en gang, inget funn. Sikkert muligens det samme. Så treningen for tiden består i gåturer. Å jogge er for stor belastning på ankelen, og det andre alternativet er trening i basseng, noe som er vel for kostbart for en stakkars student. Men jeg fortviler ei. For på disse gåturene kan jeg høre på Radioresepsjonen som er back on track på radio.

Fu Manchu – Mongoose

Det samme er jeg, Håvard Hedde, den babyblå bloggeren. Må si at jeg humret litt når jeg så Trygdekontoret med Linniiie eller hva faen hun overpositive bloggeren kaller. Hun som ble årets blogger visstnok. Like pålitelig som at Maria Amelie ble årets nordmann. Hvertfall, hun ble jo pwnd og eid av Svein Østvik, kjendisen og hunken fra Charterfeber på TV3. Ekke den fyren rå, så vet ikke jeg.

Praksis, nok en gang.

1 Feb

Fikk først på fredag beskjed om praksis. Og allerede igår, mandag, hadde jeg min første dag i praksis ved en av ungdomsskolene her i Tromsø. Litt kort varsel er jeg absolutt enig i. De to første dagene så langt har faktisk gått bra. Vært inne å observert i to klasser, og nå på torsdag skal jeg ha min første undervisningstime i en 10. klasse. Syv uker med herlige ungdommer midt i puberteten kan bli en utfordring, men for all del, en heftig morsom utfordring.

Akkurat nå sitter jeg og ser på pinlige sykdommer på NRK 3. Ikke det mest heldige programmet merket jeg. En kar med illeluktende byller i mellomkjøttet og på pungen, mens en annen fikk kritikk for å tørke seg altfor dårlig etter bæsjeturer på toalettet. Selvsagt filmet de i sprekken på de begge. Deilig, absolutt. Nå er det ei stakkars ung kvinne med bryster mindre enn A-cup de viser. Faktisk synd i henne, siden kompleksene gjør at hun ikke engang tør å være med sønnen på badeanlegg. Tror jeg runder av her. Må stå opp kriminelt tidlig imorgen, og jeg som fanden ikker noe bussmenneske.