Praksis = Avsluttet.

26 Mar

Nå sist torsdag var siste dag i praksis. Mange på samme studiet har uttrykt at de gledet seg til praksisen var ferdig, så de kunne dra tilbake til universitetet og sitte på rævva og være passiv. Jeg er ikke glad for at praksisen er slutt jeg. Er så typisk når man endelig føler at man har fått skikkelig god kontakt med klassene. En kommer inn i rutinene på skolen, og en får fantastiske tilbakemeldinger fra elevene. For jeg lærer uten tvil mest av å være i praksis. Der det skjer. Der elevene er, der andre lærere er, og mest av alt, det er der jeg hører hjemme. Natural Born Teacher.

Derfor skal jeg nå vie litt spalteplass til skolen, øvingslærere, andre lærere, og ikke minst elevene. Skolen ligger godt plantet midt oppe på øya her i Tromsø. Gammel skole som om noen år skal jevnes med jorden og bygges på nytt. Til tross for dels dårlige fasiliteter fungerer det utmerket, så utmerket som det kan fungere. Høyt nivå på faglig kunnskap hos lærerne og det ser ut til å smitte over på elevene, i forhold til gode karakterer. Mine øvingslærere har vært to fantastiske personer. To lærere som virkelig bryr seg om elevene sine, og hvor viktig det er å se alle. En merker det også på elevgruppen, dems genuine interesse i læreren sin. Hvor viktig han/hun er og har vært for de.

Jeg har lært utrolig mye. Både faglig, pedagogisk, didaktisk og sosialt. Noe riktig må man ha gjort når elevene skryter av en og gir terningkast 5 og 6 på evalueringen sin. Kul stil, kule t-skjorter, trygg på meg selv, kunnskapsrik, at jeg har kontroll og at jeg klarer å engasjere elevene. Viser bare at jeg har truffet rett hylle. For i bunn og grunn er det elevene som har sist ordet i laget om dette er riktig. For det er de som skal lære, det er de som sitter bak pultene foran en. Og det er mitt ansvar å få de med på den reisen jeg planlegger for hver time. For læring skal være morsomt, det skal være matnyttig, og de skal lære at læring gir resultater. Enten det være seg ved en prøve eller senere i livet. Som jeg sa til noen elever: “Bedre å bruke 60 minutter på å lære, enn å bruke de samme 60 minuttene på å få tiden til å gå uten å gjøre noe.”

Men nå må man bare se fremover, på en ny runde med turer til universitetet, for en siste innspurt. Den samme innspurten som elevene har foran seg. For de skal vite, at enhver av de er fantastiske. Man lærer seg å bli glad i en klasse og elever på bare sju korte uker, derfor litt ekstra trist å si farvel. Et godt minne og mye god læring å ta med seg videre dette. Takk dere.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: