Archive | February, 2018

Kontroll begrenser – ønsket?

19 Feb

Mange jeg kjenner, av begge kjønn, opplever at partneren deres utøver kontroll i mindre eller større grad. Fra før kjenner de fleste av oss hvordan samfunnet kontrollerer oss, hvordan sosial kontroll begrenser vår egen identitet og frigjøring. Å bli kontrollert, å kontrollere noen, er med på å begrense ens person egenverd og personlighet.

Har vi egentlig en interesse av å begrense noen? Hvorfor redusere den personen du faller for? Hvor er egeninteressen?

“Den som er opptatt av å kontrollere andre, har vanskelig for å kontrollere seg selv.”

Jeg har tidligere kjent på behovet og trangen for å være kontrollerende. Grunnen til det hele har jeg i ettertid sett var sabla enkel. Det består av to ting; 1. Jeg var overhodet ikke klar for å være i et forhold. 2. Jeg var ikke trygg på meg selv og min egen maskulinitet. Når en ikke klarer å være i et godt forhold med seg selv og alt det innebærer, så er en overhode ikke klar for å inngå en nær og intim relasjon med noen andre. Det endte med at jeg begrenset den andre. Reduserte hennes interesser. Reduserte hennes frihet. “Hvor var du?” “Hvem var du med?” Var det noen andre menn der?” “Snakket du med noen av de?” “Hvem sender du melding til?”

“Jeg trenger en kjæreste.” “Jeg må ha noen.” “Jeg føler at jeg mangler noen.” Dette er tre eksempler på tankemønstre som får min alarmklokker til å ringe. Jeg kommer aldri til å innlede et forhold med noen som uttaler/tenker slikt. Nettopp fordi de ikke er i et godt nok forhold med seg selv. Å være trygg på seg selv, dyrke sin egen egenverd og vite retningen en ønsker for seg selv er gode forutsetninger for å involvere noen intimt og nært i livet sitt.

“Hvis du ikke overlater noe til tilfeldighetene, vil du gjøre lite dumt, men du vil gjøre svært lite.”

Jeg ønsker et fast holdepunkt. En trygg havn. Ei stolt klippe. Hvor jeg kan være meg og hun kan være seg. I stedet for å kontrollere og begrense vil jeg heller forsterke og motivere. “Har du lyst til det altså? SÅ GJØR DET!” Det er som regel flere grunner til at en faller for noen. Den personen sin egenverd. Sin sjarm. Sitt vesen. Å begrense og kontrollere gir grå skyer på himmelen. Å gire opp, få henne til å gå 100% inn for det hun ønsker, gir skyfri himmel og sol. “Hadde du det koselig?” “Så bra, det er jeg glad for å høre.”

Det er det handler om. Å være en god lagkamerat. En god venn. Jeg vil spille henne god. Jeg vil sette pasningene best mulig, så det blir enklest mulig for henne å smashe inn poeng. Og det lille jeg forventer tilbake er akkurat det samme. Jeg gjør mitt, hun gjør sitt og noe gjør vi sammen. Men felles holdepunkt har vi alltid til felles. Tryggheten å falle tilbake på. Samtalepartneren som hjelper til med refleksjoner. Å dele, erfare og bearbeide minner med hverandre. Hvor bekymringer kan blottlegges og knuses. Hvor fantasier, ønsker og drømmer får gjødsel og næring.

“Fy faen, det hørtes kult ut. Det må vi/du gjøre.” Jeg vil bli utfordret. Jeg vil lære. Jeg vil erfare.

Advertisements

Sinne – Temperament

15 Feb

“Vi koker ved forskjellige temperaturer.”

Jeg er sjelden sint, forbanna, rasende. Blir ofte beskrevet som person at jeg har stoisk ro. “Alltid rolig du Håvard.” “Det er så godt å være med deg, er liksom ikke noe stress.” Noe av det jeg faktisk liker mest i et annet menneske er hvordan det er å være stille med de. Mennesker som klarer stillheten sammen med meg, som ser at den også er naturlig, det er folk jeg liker å være sammen med. Jeg hater de som ikke klarer stillhet og bare må prate. Det blir for anstrengt. Slitsomt. De beste betraktninger og relasjoner oppstår uten samtale, uten prat. Ved blikk. Tilstedeværelse. Og synkron energi. Kjenne hvordan du selv eller et annet menneske speiler ditt/den andres energinivå. 

“Smell aldri døra igjen, det kan være du vil tilbake.”

Nå i kveld ble jeg forbanna. Muligens irrasjonelt. Men jeg ble ekstremt skuffet. “Hvorfor i helvete bryte opp noe som fungerer så jævla godt?” “Er dette virkelig takken for hvordan sist helg ble gjennomført?” Uten tvil irrasjonelt. Jeg er helt sikker på at det ligger noe annet bak. Men like til. Jeg ønsker virkelig ikke å miste dette som fungerer. Relasjonene. Spilloppleggeren på volleyballaget. Kollegaen som alltid spiller de andre gode. Det være seg kolleger eller beboere. Aldri opptatt av å “score” poeng selv. Selv limet i laget som gjør oss andre gode. Lagkameraten som du alltid vet hvor er.

“Vokt deg for en tålmodig manns vrede.”

Jeg er en attraksjon når jeg er forbannet. Aldri, aldri vil jeg legge min hånd på noen jeg har nær når jeg er sint. Men jeg kan aldri, aldri garantere at jeg ikke kommer til å legge min hånd på noen som gjør noen jeg har kjær vondt. Blod er tykkere enn vann. Det er noe med intensiteten min. Energien. Blikkene. En fasett av meg som utrolig få har sett og som utrolig få kommer til å se. Stoisk ro, stolt klippe og trygg havn. Tre metaforer som beskriver meg. Men evnen til å være forbanna finnes i meg. Det er jeg evig takknemlig for.

Takk, sinne. Forlat meg aldri, men forhold deg i ro.

traum-klippe-deutung-symbol