Kontroll begrenser – ønsket?

19 Feb

Mange jeg kjenner, av begge kjønn, opplever at partneren deres utøver kontroll i mindre eller større grad. Fra før kjenner de fleste av oss hvordan samfunnet kontrollerer oss, hvordan sosial kontroll begrenser vår egen identitet og frigjøring. Å bli kontrollert, å kontrollere noen, er med på å begrense ens person egenverd og personlighet.

Har vi egentlig en interesse av å begrense noen? Hvorfor redusere den personen du faller for? Hvor er egeninteressen?

“Den som er opptatt av å kontrollere andre, har vanskelig for å kontrollere seg selv.”

Jeg har tidligere kjent på behovet og trangen for å være kontrollerende. Grunnen til det hele har jeg i ettertid sett var sabla enkel. Det består av to ting; 1. Jeg var overhodet ikke klar for å være i et forhold. 2. Jeg var ikke trygg på meg selv og min egen maskulinitet. Når en ikke klarer å være i et godt forhold med seg selv og alt det innebærer, så er en overhode ikke klar for å inngå en nær og intim relasjon med noen andre. Det endte med at jeg begrenset den andre. Reduserte hennes interesser. Reduserte hennes frihet. “Hvor var du?” “Hvem var du med?” Var det noen andre menn der?” “Snakket du med noen av de?” “Hvem sender du melding til?”

“Jeg trenger en kjæreste.” “Jeg må ha noen.” “Jeg føler at jeg mangler noen.” Dette er tre eksempler på tankemønstre som får min alarmklokker til å ringe. Jeg kommer aldri til å innlede et forhold med noen som uttaler/tenker slikt. Nettopp fordi de ikke er i et godt nok forhold med seg selv. Å være trygg på seg selv, dyrke sin egen egenverd og vite retningen en ønsker for seg selv er gode forutsetninger for å involvere noen intimt og nært i livet sitt.

“Hvis du ikke overlater noe til tilfeldighetene, vil du gjøre lite dumt, men du vil gjøre svært lite.”

Jeg ønsker et fast holdepunkt. En trygg havn. Ei stolt klippe. Hvor jeg kan være meg og hun kan være seg. I stedet for å kontrollere og begrense vil jeg heller forsterke og motivere. “Har du lyst til det altså? SÅ GJØR DET!” Det er som regel flere grunner til at en faller for noen. Den personen sin egenverd. Sin sjarm. Sitt vesen. Å begrense og kontrollere gir grå skyer på himmelen. Å gire opp, få henne til å gå 100% inn for det hun ønsker, gir skyfri himmel og sol. “Hadde du det koselig?” “Så bra, det er jeg glad for å høre.”

Det er det handler om. Å være en god lagkamerat. En god venn. Jeg vil spille henne god. Jeg vil sette pasningene best mulig, så det blir enklest mulig for henne å smashe inn poeng. Og det lille jeg forventer tilbake er akkurat det samme. Jeg gjør mitt, hun gjør sitt og noe gjør vi sammen. Men felles holdepunkt har vi alltid til felles. Tryggheten å falle tilbake på. Samtalepartneren som hjelper til med refleksjoner. Å dele, erfare og bearbeide minner med hverandre. Hvor bekymringer kan blottlegges og knuses. Hvor fantasier, ønsker og drømmer får gjødsel og næring.

“Fy faen, det hørtes kult ut. Det må vi/du gjøre.” Jeg vil bli utfordret. Jeg vil lære. Jeg vil erfare.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s

%d bloggers like this: