Archive | Familie RSS feed for this section

Verdens vakreste og ekte kjærlighet…

2 Jan

Spurte på facebook om noen hadde en genial ide til forslag på hva jeg skulle blogge om. Svarene jeg fikk var halveise, unnskyld til dere som tok dere bryet å komme med forslag, så jeg måtte ta det i egne hender. Tenkte derfor at det ville være på tide å skrive om ei vakker pike. Ei lita prinsesse faktisk. Jeg snakker selvsagt om mi lille nydelige niese Milli. Lille jenta som fylte to år nå når jeg var hjemme. Selvsagt var onkel Håvard tilstede å feiret hennes bursdag.

Husker for to år siden når hun ble født. Dagen før dro jeg til Trondheim og var med Kari, ei meget god venninne. Vi tok nattoget til Oslo, og jeg stilte meg i kø for å kjøpe Ac/Dc-billett. Sto noen timer i kø mens jeg fikk noen oppdateringer på status over sms. Ferden videre ble med tog til Gjøvik sykehus. Fikk beskjed om at det kanskje ville ta litt tid før fødselen startet, og det endte med at jeg kjørte hjem dit min søster og svoger da bodde sørpå. La meg til å sove et par timer, og når jeg våknet hadde jeg fått en mms. Ei skjønn lita jenta dukket opp på skjermen. Rakk så vidt å lukke mms’en før jeg var på veien igjen.

På sykehuset fikk jeg se lille prinsessa i hendene på sin mor, mi fantastiske gode søster. Hilde er hennes navn, og hun har betydd mye for denne poden (altså meg) opp gjennom dens oppvekst (Hilde, ikke bli så forbanna rørt når du leser dette innlegget nå da).

Men fra ei topp søster tilbake til Milli, mi niese, jenta jeg er fadder til. Julen i år var en fantastisk ferie. I motsetning til ifjor hvor jeg var helt utslått med halsbetennelse og noko attåt, var jeg denne julen frisk som en fisk. Fikk derfor tilbringt masse tid med familie. Både mor og Tore, men også søster, svoger og prinsessa selv. Hun var turbo på sin egen bursdag, og hun var også bursdag på juleaften hvor jeg for anledning av julenisse. Blant familien en mislykket nisse (dårlig nisseantrekk, en nisse med briller og en bukse som sprakk i skrevet når han skulle gå i snøen), men for Milli en ypperlig nisse. Hun glodde noe intenst i øynene og jeg merket på henne at det var noe kjent med nissen, men hun klarte heldigvis aldri å finne ut hvor hun hadde sett de øynene før.

Jeg er utrolig stolt og glad i denne lille poden, Milli. Til tross for hennes trasshet overfor bestefar og ikke minst sin egen mor. Videre er det noe som rører ekstra når jeg i julen opplevde å se henne sammens med sin oldemor, mi mormor. For mormor har for min del betydd utrolig mye, og nå har hun også en betydning for lille Milli. Oldefar, min morfar vil Milli oppleve gjennom familien sine minner om denne fantastiske mannen. Denne fantastiskheten går i generasjoner i vår familie. Fra oldeforeldre til besteforeldre og videre til mor og far. Hun har arvet det beste fra to sider, for hennes far sin familie er også herlige. Lille Milli, en slipt diamant.

Lille Milli? Onkej Håvaj, som du sier, er utrolig glad i deg.

Advertisements