Archive | Hedde himself RSS feed for this section

Varsel om opphør av arbeidsforhold…

8 Jul

 

“…opphører ditt arbeidsforhold ved Steinkjer videregående skole med virkning fra 1. august 2014.”

 

Jeg var forberedt på dette brevet når jeg ved siste arbeidsdag før sommeren satt samlet med resten av de ansatte ved skolen i Origo. For meg var denne dagen følelsesladet. Jeg klarte aldri å la meg rive med av kulturinnslag. Jeg klarte aldri å møte blikkene til andre. Et lite smil og blikket ned. Et ønske om å kunne stikke av fra samtalene om hvor hyggelig det er å ha meg som kollega. Tilbakemeldingene fra andre lærere om hvor fornøyde elevene har vært. Jeg liker skryt. Jeg liker at de ansatte setter pris på meg. Og jeg liker at flere brydde seg om meg. Men jeg er dårlig på å håndtere slik. Hvordan svare på noe slikt? Jeg har ikke vært i en slik situasjon før. Jeg er ung og jeg er en fersk lærer. Jeg har hatt tre fantastiske år ved skolen, noe jeg vil komme tilbake til i et senere innlegg.

 

looking-for-a-job

 

Derfor var det med tårer i øynene jeg forlot arbeid den dagen. Mine ensomme tårer som jeg ikke delte med noen. Ut av inngangen i F-bygget og bort til bilen som alltid har stått parkert ved Steinkjerhallen, nå Campus Steinkjer. Trakk pusten når jeg satt i bilen, gløttet over skulderen til venstre mot skolen og skjønte at neste gang jeg er innom, så er det for å rydde arbeidsplassen, kanskje søke nytt arbeidsforhold. Nå har den tiden kommet, jeg skal en dag snart dra ned. Makulere papirer, prøver. Rydde plassen, levere inn lærebøker. Og det eneste jeg håper på er at jeg får være alene på jobb den dagen. Lite ønsker jeg å møte noen i frykt for å bli et emosjonelt vrak for noen sekunder, minutter, timer.

 

havard-hedde1

Hva tycks ni?

17 Dec

 

Erre på tide med comeback på denne babyblå bloggen mon tro? Som et heldig eller uheldig tilskudd til hverdagen blant alle rosa- og englespybloggene? Føler hvertfall at jeg for tiden holder på å boble over av usakligheter. Som et Jerusalems klagemur, har jeg troen på at denne babyblå bloggen min vil fungere som Howie Heddes wall of piss. Men hva mener mine faste lesere, null i antall? Husk husk; den som tier samtykker.

 

Praksis = Avsluttet.

26 Mar

Nå sist torsdag var siste dag i praksis. Mange på samme studiet har uttrykt at de gledet seg til praksisen var ferdig, så de kunne dra tilbake til universitetet og sitte på rævva og være passiv. Jeg er ikke glad for at praksisen er slutt jeg. Er så typisk når man endelig føler at man har fått skikkelig god kontakt med klassene. En kommer inn i rutinene på skolen, og en får fantastiske tilbakemeldinger fra elevene. For jeg lærer uten tvil mest av å være i praksis. Der det skjer. Der elevene er, der andre lærere er, og mest av alt, det er der jeg hører hjemme. Natural Born Teacher.

Derfor skal jeg nå vie litt spalteplass til skolen, øvingslærere, andre lærere, og ikke minst elevene. Skolen ligger godt plantet midt oppe på øya her i Tromsø. Gammel skole som om noen år skal jevnes med jorden og bygges på nytt. Til tross for dels dårlige fasiliteter fungerer det utmerket, så utmerket som det kan fungere. Høyt nivå på faglig kunnskap hos lærerne og det ser ut til å smitte over på elevene, i forhold til gode karakterer. Mine øvingslærere har vært to fantastiske personer. To lærere som virkelig bryr seg om elevene sine, og hvor viktig det er å se alle. En merker det også på elevgruppen, dems genuine interesse i læreren sin. Hvor viktig han/hun er og har vært for de.

Jeg har lært utrolig mye. Både faglig, pedagogisk, didaktisk og sosialt. Noe riktig må man ha gjort når elevene skryter av en og gir terningkast 5 og 6 på evalueringen sin. Kul stil, kule t-skjorter, trygg på meg selv, kunnskapsrik, at jeg har kontroll og at jeg klarer å engasjere elevene. Viser bare at jeg har truffet rett hylle. For i bunn og grunn er det elevene som har sist ordet i laget om dette er riktig. For det er de som skal lære, det er de som sitter bak pultene foran en. Og det er mitt ansvar å få de med på den reisen jeg planlegger for hver time. For læring skal være morsomt, det skal være matnyttig, og de skal lære at læring gir resultater. Enten det være seg ved en prøve eller senere i livet. Som jeg sa til noen elever: “Bedre å bruke 60 minutter på å lære, enn å bruke de samme 60 minuttene på å få tiden til å gå uten å gjøre noe.”

Men nå må man bare se fremover, på en ny runde med turer til universitetet, for en siste innspurt. Den samme innspurten som elevene har foran seg. For de skal vite, at enhver av de er fantastiske. Man lærer seg å bli glad i en klasse og elever på bare sju korte uker, derfor litt ekstra trist å si farvel. Et godt minne og mye god læring å ta med seg videre dette. Takk dere.

Uryddige forhold og fragmenter av avrivning.

7 Mar

Maylene And The Sons Of Disaster – Plenty Strong and Plenty Wrong

Tidlig i januar ble jeg skadet i ankelen. Trodde først at det kunne være brudd, men fikk det avkreftet på røntgen. Det de derimot hadde glemt å opplyse om, var funn av uryddige forhold i ankelen. Det de mente var fragmenter av avrivning i leddbånd, muligheter for noe brist. Så for en uke siden var jeg hos legekontoret, nok en gang ikke min fastlege, og ble henvist til røntgen, uten noe som helst undersøkelse. Fastleger er faen meg en gjeng overbetalte kontorrotter.

Lonnie Brooks – Don’t Take Advantage Of Me

Nok en gang, inget funn. Sikkert muligens det samme. Så treningen for tiden består i gåturer. Å jogge er for stor belastning på ankelen, og det andre alternativet er trening i basseng, noe som er vel for kostbart for en stakkars student. Men jeg fortviler ei. For på disse gåturene kan jeg høre på Radioresepsjonen som er back on track på radio.

Fu Manchu – Mongoose

Det samme er jeg, Håvard Hedde, den babyblå bloggeren. Må si at jeg humret litt når jeg så Trygdekontoret med Linniiie eller hva faen hun overpositive bloggeren kaller. Hun som ble årets blogger visstnok. Like pålitelig som at Maria Amelie ble årets nordmann. Hvertfall, hun ble jo pwnd og eid av Svein Østvik, kjendisen og hunken fra Charterfeber på TV3. Ekke den fyren rå, så vet ikke jeg.

Praksis, nok en gang.

1 Feb

Fikk først på fredag beskjed om praksis. Og allerede igår, mandag, hadde jeg min første dag i praksis ved en av ungdomsskolene her i Tromsø. Litt kort varsel er jeg absolutt enig i. De to første dagene så langt har faktisk gått bra. Vært inne å observert i to klasser, og nå på torsdag skal jeg ha min første undervisningstime i en 10. klasse. Syv uker med herlige ungdommer midt i puberteten kan bli en utfordring, men for all del, en heftig morsom utfordring.

Akkurat nå sitter jeg og ser på pinlige sykdommer på NRK 3. Ikke det mest heldige programmet merket jeg. En kar med illeluktende byller i mellomkjøttet og på pungen, mens en annen fikk kritikk for å tørke seg altfor dårlig etter bæsjeturer på toalettet. Selvsagt filmet de i sprekken på de begge. Deilig, absolutt. Nå er det ei stakkars ung kvinne med bryster mindre enn A-cup de viser. Faktisk synd i henne, siden kompleksene gjør at hun ikke engang tør å være med sønnen på badeanlegg. Tror jeg runder av her. Må stå opp kriminelt tidlig imorgen, og jeg som fanden ikker noe bussmenneske.

Mitt forhold til trønderrock…

19 Jan

I 1969 sto WhoopeeChoop på scenen i Trondheim for første gang. Lite visste de gutta hva de skulle være med på senere i karrieren. En gjeng fra Namsos hadde dratt til storbyen, eller byn med lang y som man sier i Trøndelag. De entret scenen på Studenten i Trøndersk mesterskap i rock, og fikk en hederlig 2.plass. All ære til bøndene fra bygda.

Året etter skiftet de navn til Prudence, og det er to i bandet som er verdt å nevne for dere lesere. Hadde jeg drevet nisje-blogg, så hadde jeg nevnt hele bandet, siden de er verdt å nevne. Men skitt au. Alle vet jo hvem Terje Tysland og Åge Aleksandersen er. Prudence, i 1970. Det første trønderrock-bandet. Senere kom soloproduksjonene til Åge og Terje, men også Hans Rotmo og Sambandet er med i den spe begynnelse av trønderrocken. Spe og spe, tok jo av med et skudd.

Jeg har ikke noe forhold til Prudence, men Åge og Terje faller mitt hjerte nært. Min mor er og var stor fan av Terje Tysland, litt småforelsket til tider virket det som, og Åge fikk man inn i sjelen av andre, og senere trønderske fester. Blir alltid hælan i taket og god stemning. Selve sjelen i trønderrock. Stemning, stemning og atter karsk. Dra på en bygdefest, bestill en kopp kaffe, og den er halvfull. Aldri be om en full kopp kaffe, for da vil de se rart på deg, for så servere en halvfull kopp. Er man ikke trønder på fest, så skal man faen meg bli trønder. Bli itj fæst utn skinnvæst.


På en annen side er trønderrocken utrolig forenelig. DDE for eksempel. Det samler folket. Til og med de som sier at de hater DDE har jeg opplevd stå på fest og synge allsang med armen rundt skulderen min. Gliset går fra øre til øre og svetten pipler ut fra panna. Livat leir. Sier vel sitt når de opplever fulle lokaler uansett hvor de drar. Øst, vest, sør eller nord. Alle har et forhold. Samme med Åge. Fire pils og en pizza.

Æ har fire fine lænestola, å ein gammel parasåll mot sola. Hans Rotmo og Vømmøl Spellmannslag. Artisten som er mest kjent for å forkynne sine ytringer om hedensk jul med Vårres jul. Vi skal ta tilbake jula fra kristendommens lomme. Jævla lommetyver, kommer her å stjeler vårres jul. Her i leiligheta får jeg og Tobbis noen ganger kick og bare må høre masse trønderrock. Det går mest i Rotmo. Helt enkelt, Tobbis er fra Verdal, “værdaln”.

Jeg er enhjørning! Dum Dum Boys. De hardbarka gutta fra Trondheim by. Bandet som spiret i 1979 som Wannskrækk. Er du klar over at det er nettopp Dum Dum Boys som skrev og spilte “Vi er bønda ifra nord” i forbindelse med Norges deltagelse i fotball-EM 2000? Under bandnavnet Racer BK da. Mange av de som “hater” DDE innrømmer gjerne at de digger Dum Dum Boys. Mye mer rock og punk, og mindre danseband enn DDE. For hvem vil egentlig relateres til noe danseband? Om man er så forbanna selvhøytidelig? Jeg er stolt jeg. Danseband er kult. Det er kultur.

Ay ay. Trønderrock ligger i sjelen min, og jeg liker ny trønderrock som Pånnivågn, The Hærmætti Tysland Band og Nullskattesnylterne. Videre misliker jeg musikk-Norge som skal forgude undergrunnsrock fra Bergen eller det glade østland. For jo færre mennesker som hører på et band, jo mer kult er det for en journalist å digge de. “Jeg var den første som oppdaget de.” Men trønderrocken gir faen. For den har bred appell og alle i Norge elsker den musikken vi utøver. Mye bedre å være stor fan av noe er kult, som rocker sjela og som folk kan rykke i dansekroppen til. For musikk må ikke være så forbanna spesielt.

For vi er trøndere og vi er best. “Typisk norsk å være god” sa Gro Harlem, mens jeg sier: “Det er typisk trøndersk å være best.”


Dovendyr.

19 Jan

Igår kveld, nærmere bestemt klokken 18.00 bestemt Håvard Hedde seg for å ta en liten powernap. Etter flere lange timer på universitetet og lite søvn natten før på grunn av øl og BlåRock, så var han sliten. Han tok beina fatt, og haltet bortover til soverommet sitt. Døren lukket han med glans, før han fant sin vante soveposisjon i sengen. Og inn i drømmeland forsvant han raskt.

Lite visste han at han skulle våkne først tolv timer senere. Vekkerklokken var ignorert, likeså et ubesvart anrop og en tekstmelding. Det hadde visst blitt registrert, uten at han Håvard Hedde var ved sine fulle fem. Han hadde også klart å kle av seg i søvne, for på gulvet lå det en vakker dandert haug med klær.

Eneste ulempen for han Håvard Hedde, er at han har fri denne onsdagen. Opp klokken 06.00 uten noen planer bortsett fra frisørtime hos herlige og vakre Eyla, ei god vennine, som nylig har fått seg ei jente hun er mycket kjær i. Han regner med å stikke innom Platekompaniet også, for å se om de har noen fine filmer på tilbud. For så langt har han ryddet, dusjet, spist, twittret, oppdatert facebook, lest nettaviser, tatt ut av oppvaskmaskin, skrevet lapper, funnet ut hva han skal handle, sjekket ut tilbud og er snart ferdig med å se filmen Revolver av Guy Ritchie. Klokken er enda ikke 09.00. Celebrate my life.

Og god morgen til deg også herlige menneske! Nå skal jeg snart gå å handle, lage en meget god rett, og eventuelt støvsuge her hjemme. Barsk. Mann. Det er Håvard Hedde det.

1. Ja, hva synes du om menyen på høyre side? Stilig? Jeg vet.