Archive | Hedde himself RSS feed for this section

Håvard Hedde – Oppskrift på SUNN potet- og eplesalat…

12 Jan

Fy søder. Nå skal faen meg jeg dele en oppskrift med dere. Det er litt sinnsykt at Håvard Hedde, meg, skal dele en oppskrift med dere. Eller, det er ikke så sjokkerende. Jeg er faktisk sinnsykt god på kjøkkenet. Awesome faktisk. Det hele startet jo når man etter skoletid på barneskolen nesten sto med nesen oppi gryta når hu mor kokkelerte foran komfyren. “Hva gjør du nå?” “Hvordan lager du det?” Etterhvert fikk man jo prøve seg, eksperimenterte litt, og var en liten kreativ sjel. Stunder var det hvor jeg lagde mat, for så ta bilde av det også. Akkurat som i matbøker. Bilde og oppskrift. Ikke noe avansert, som du ser i bildet helt nederst. Hvertfall, hadde gode hensikter da.Var jo ikke store krabaten.

Her følger oppskriften på potet- og eplesalat.

1. boks med kesam, mager kesam.

Noen spruter med søt sennep.

6 vakre små mandelpoteter. Først dele i biter, så koke. Vannet koker når det bobler.

En liten dært sitronsaft.

Ei smukk rød eple. Som med poteten. Dele i biter.

Til slutt, noen kvaster med vårløk.

Litt salt, pepper og sukker kan du smake til med.

Hele denne sullamitten putter du i en bolle. Rør rundt. Ferdig.

Bånn appertitt!


Jeg ække sint…

12 Jan

Hank(talking about Janie) If she loves you, she’ll forgive you.
Lew: You really mean that?
Hank: I have to, otherwise there’s no point. There is no life without love. None worth having anyway.

Jeg liker denne quoten av Hank Moody fantastisk godt. Det er den absolutte sannhet. En skal være forsiktig med å si som at det ikke er noe mening med livet om man lever uten ditt og datt, men hva er egentlig livet uten andres kjærlighet til deg, eller din kjærlighet til andre. Jeg verken søker eller ber om tilgivelse noe ofte. Jeg vil ikke at tilgivelse skal uttrykkes gjennom ord. Jeg er uenig i den religiøse praktisering der. Å bekjenne sine synder skal ikke tilgis med ord. Synder skal tilgis gjennom handling. At man over tid viser handlinger og kjærlighet som uttrykk for at man ønsker tilgivelse. Dermed er det den andres hengivenhet og kjærlighet tilbake som avgjør når man er tilgitt. Handler om å være tro i sine handlinger, ikke i sine ord. “Tilgir alle syndere” – tidens bullshit.

På en annen side er jeg en som bruker mye smileys i sms’er. Det sitter bare i fingrene. Ikke så veldig formelt, men jeg forsøker å unngå slik tegnsetting når settingen ikke er casual. Dette med å hele vise til smil, geiper og slikt i sms’er er også et problem. For med det samme du ikke skriver de, og heller punktum til noen, tror de at noe er galt. Ofte blir jeg oppfattet som sint. “Alltid sint” jeg. Jeg er meget sjelden sint. Kan være forbanna, oppgitt, irritert og frustrert, men sjelden sint. Ok. er ikke et uttrykk for sinne. Det er uttrykk for flere andre følelser. Trist. Oppgitt. Stum. For alt jeg vil er at det skal skje, at det skal ordne seg. For det er ikke noe verdig liv uten kjærlighet.

På den annen side er det også viktig at du ikke bare må verdsette de du har nær. Du må aldri vie all din oppmerksomhet og kjærlighet til eksisterende kjærlighet eller relasjoner. Spar et smil til den ukjente på butikken. Spar et hei til det eldre paret som går tur på kvelden. Ta ned den svarte hetta du har på når du møter folk i mørket. Senk guarden. Ikke vær skeptisk. Et smil eller et lite hei blottlegger ikke sjelen din. De er medmennesker og det handler om nestekjærlighet. Potensiell kjærlighet.

Mens jeg? Jeg ække sint.



Jeg? En løgner?

11 Jan

“En mann som ikke vil lyve til en kvinne, bryr seg lite om følelsene hennes.”

Jeg vil ikke påstå at jeg er en løgner, men jeg lyver. Jeg lyver ikke for å skjule en ubehagelig sannhet, men jeg lyver for å unngå en konfrontasjon basert på misforståelser. Men jeg blir bustet hver gang. Innholdet i løgnen trenger ikke å være noe ille, men selve det å lyve er ille. Det skaper mistillit. Alt jeg vil er å være god. På en gal måte, en veldig gal måte. Men som Olin Miller sier i sitatet over, man gjør det av kjærlighet.

Jeg vil ikke lyve. Det er ikke morsomt, det er ikke befriende, og man undergraver sin egen verdighet. Men, et stort men. Jeg vet hvorfor jeg begynte å lyve så mye. Det er en del år siden nå. Heldigvis forandrer man seg. Jeg lærer, jeg blir flinkere. Lyver sjeldnere og sjeldnere. Som med alt annet, det tar tid å bearbeide og forandre på ubehagelige rutiner og vaner man har fra tidligere forhold for å takle emosjonelle nedturer. Hvordan man flykter i løgnen for å skape distanse til den ekte verden, til sannheten. Det å leve i drømmen og fantasier er løgn. For the real life er sannheten. Snart står man med ene beinet planta i den løgnaktige verden, og det andre i den sanne verden.

Tiden har gått siden da. Og jeg er langt ifra den jeg var da, nå. Lyver nå og da, men aldri for å skjule en ubehagelig sannhet, men for å unngå en ubehagelig situasjon. Som du sier, jeg er en på mange måter en diamant. Men en uslepen og skitten diamant. Jeg blir renere og renere for hver dag, og jeg slipes sakte men sikkert. Du må ikke glemme, siden jeg er ny i dette å slipe, hender det at jeg mister diamant ut av hånden og ned på gulvet. Blir litt skitt på den, et steg tilbake.

Men tilliten skapes ved å se på alle stegene jeg har tatt fremover de siste 8 månedene.

Tillit er skapes gjensidig, selv om det er bare den ene som ikke har tillit til den andre. Den skapes av en dynamikk. Gjensidig ærlighet. Ærlighet om tanker og følelser. Ta del i hverandres hverdag. Vise interesse. Hva har du gjort idag? Var det gøy? Jeg skulle like å være der. Kan tenke meg ditt lure smil. Du ble sikkert knallrød på kinnene da?

Tillit er vanskelig å oppnå, men enkelt å ødelegge, dessverre. Lønner seg aldri å diskutere graden av løgnen. Den er der, og det i seg selv er galt. For en liten løgn kan skape grobunn hos den andre om at den lille løgnen egentlig bare er toppen av isfjellet. Jeg hadde Mount Everest før, men nå har jeg Himmelbjerget. Men som du sier, jeg må lære meg å tåle det eventuelle ubehagelig.

 

For en ærlig ubehagelighet er mye bedre enn en harmløs løgn. – Quote Håvard Hedde


Smart latskap…

6 Jan

Jeg lar tankene vandre når jeg går til og fra universitetet. Er bare en kvarters tur. På morgenen får jeg satt igang tankehjulet, mens jeg på veien hjem får tankene på over noe annet mens dagens kunnskap får synke. Når jeg trasket i den kalde snøen vei hjem i dag tenkte jeg på hvor jeg kunne vært om jeg noen gang hadde gidda. Jeg har lenge vært en gratispassasjer. Alltid trodd på å gjøre det godt uten å gjøre lekser, uten å måtte slite. Bli god i idrett uten å måtte ha vondt, uten å slite seg ut. Hadde talent, både på skolen og i idrett. Som menneske er jeg en meget sosial einstøing, men det kan jeg skrive om en annen gang.

Ikke at det ikke blir noe av meg nå. Jeg blir å få en meget god utdanning og jobb. Uglesett blant noen, respektert blant flere. Få være med på å forme framtiden. Påvirke de neste generasjoner. Tre på tweed-jakken og gjøre et livslangt inntrykk på de unge. Forme og formidle kunnskap og evner de vil få utbytte sitt resten av liv. Mane de opp til å ikke være det jeg alltid har vært. “Bruk ditt talent og gjør en innsats.” Der jeg er, har mange slitt for å komme, og mange vil aldri nå opp hit. Jeg kunne vært høyere, men hvorfor? Min habitus er enestående. Min kulturelle og økonomiske kapital er respektabel. Handler livet om å hele tiden strekke seg etter noe? Da er det bedre å tøye sin egne grenser mener jeg. Ikke slite, ikke strebe, men utforske og nyte.

På ungdomsskolen var jeg en racer i samfunnsfag, og jeg gikk ut med 6’er. Alle vet at samfunnsfag der er slått sammen av geografi, samfunnsfag og historie. Det utgjør tre bøker. Jeg kunne på tre dager gjøre alle oppgavene i alle tre bøkene. En for hver dag, 4-5 timer. Hver gang vi senere hadde lekser med oppgaver fra boka, var de gjort. Sparte meg tid. Alle svarene var riktig. Selvsagt. Smart latskap. Litt innsats noen dager skapte masse fritid senere. Og spør jeg mamma, vil jeg anta at hun ikke husker mange ganger jeg faktisk har sittet hjemme med lekser. Smart latskap. Det har vært mitt mantra. Mye uforløst potensiale. Kanskje gjøre noe med det? Ja, maybe.


En tradisjonell maskulinitet som spiller fallitt..

5 Jan

Det er mye man kan bivåne i dagens samfunn. Spesielt i relasjonen mellom gutter og jenter, men også gutter seg selv i mellom. Med dagens utvikling av feminismen og en likestilling på ville veier har man fått en utvikling som skaper sterke og harde jenter, mot myke og sårbare gutter. Den vakre betegnelse på disse gutta er at de er metroseksuelle. De er klar over sine egne følelser og er ikke redd for å vise sin sårbarhet. De er flinke med mennesker, de er pertentlige og opptatt av hvordan de ser ut. Man snakker om en estetisk maskulinitet på mange måter. Videre også en feig maskulinitet, noe jeg vil komme tilbake senere.

Om en mann er suksessfull, så måler man ut dette ut ifra økonomisk trygghet og opplevelser. Den økonomiske trygghet har tatt over for evnen til å beskytte, mens opplevelser har tatt over for erfaring og kunnskap. Videre er det slik at denne maskulinitet som er i forandring, også skaper nye tendenser hos gutter og unge menn. Det skaper sykelighet, forvirring og en objektivisering. Den tradisjonelle og sterke maskulinitet spiller fallitt i dagens Norge blant unge. Denne trenden merker man absolutt sterkest i storbyene, ved å se på mange tendenser. På bygda lever fortsatt denne maskulinitet i beste velgående, men også her har storbyspøkelset kommet med sin smitte.

Om du ikke henger med, så skal jeg oversiktlig forklare mye av det jeg nevner ovenfor. Men aller først, la oss se på den tradisjonelle maskulinitet.

Den tradisjonelle maskulinitet bygger på beskyttelse, bekreftelse og forsørgelse. En manns plass i dette perspektivet er utenfor hjemmet, som familiens høvding. Det er han som tjener til livets opphold. Han er på mange måter ikke selvhøytidelig og han har en sterk karakter. Den tradisjonelle maskulinitet rent kroppsmessig er hår på brystet, en robust kropp, tredagers skjegg, rufsete hår og en kropp som er relativt utholden sterk. En slik maskulin mann har gjerne jobbet innad i familien fra ung alder. Som oftest på en gård. Kunnskap erverves fra familiens høvdinger som er far og bestefedre. Man er ikke redd for å søke utfordringer, for dette skaper som kjent erfaring. Erfaringen kommer gjennom kroppsarbeid, og ikke gjennom bøker. Han er tøff, modig, lavmælt og konfronterende. Men som nevnt først i avsnittet, tre ord beskriver denne tradisjonelle maskulinitet: Han vil bekrefte, han vil forsørge og han vil beskytte. Tar du ifra menn en eller flere av disse rollene, da vil man oppleve en skjelven maskulinitet som i filmen American Beauty, som er en fantastisk samfunnskritisk film.

Tenk igjennom, hvor mange voksne og eldre mennesker kjenner du med slike maskuline trekk? Hvordan respekterer du de? Hvordan ter de seg?

Tenk så videre om du kjenner noen unge mennesker som er slik? Skiller de seg ut blant andre gutter? Er de i flertall eller mindretall?

Dagens unge menn, gutter, er i en fase med forvirret maskulinitet. Et begrep som jeg forholder meg til. Om det er allment vites ikke, siden jeg ikke har lest noe stort om dette andre steder. Dette ser man i skolegården på multikulturelle skoler i våre storbyer, men også gjennom nye moderne sykdommer som megareksi. Sjekkeartist-utviklingen kommer også fra denne usikkerheten og forvirringen i hvor man hører til. Dems maskulinitet har ikke noe rotfeste.

Megareksi er en kroppsbildeforstyrrelse på lik linje med anoreksi hos jenter. Det gutter ser i speilet er en vrangforestilling av hvordan de selv ser ut. Mange av disse guttene har manglet et mannlig forbilde eller rollemodell i barndommen. Ingen voksen maskulinitet å herme etter, bli som. Disse guttene bruker gjerne anabole steroider, overdrevent mye tid på treningsstudio, solarium og melanotan er også inne i bildet for å gi en brunfarge. De endrer gjerne radikalt kosthold, og begynner med proteinkosthold for å bygge kropp. Det viktigste er å forme six-packen og bli store, utholden styrke og praktisk styrke står i annen rekke. Det handler om aksept, det handler om å bli sett av jenter og andre gutter. De ser en blek liten fyr i speilet, mens sannheten kan være det helt motsatte. Mange utvikler gjerne drikkeproblemer og begynner å eksperimentere med rus.

Videre har man kommet til den nye trenden med sjekkeartister. Noe som vokste voldsomt frem etter boken The Game skrevet Ross Jeffries, hvor hans alias var Neill Strauss. Spesielt i de store byene er dette en voldsom trend. I mitt tilfelle handler det om observasjoner og kunnskap fra spesielt Tromsø som førstehåndsobservasjoner, mens jeg har fått fortalt mye om det som foregår i Trondheim og Oslo. Forum på nettet er også en fantastisk kilde for førstehåndskunnskap. Det er ikke til å skyve unde en stol at jenter og kvinner har all makt på sjekke- og sexmarkedet. Gutter og menn etterspør, skaper forespørsles, men jentene og kvinnene er de som kan si ja eller nei. Ironisk nok er det fortsatt mange hunkjønn som klager på playere, gutter og menn som bare bruker. Dessverre er dette en naturlig følge av feministenes kamp og en likestilling på ville veier. Rett og slett fordi at jentene og kvinnene er blitt objekter i en samfunnsmessig kamp. Endringene skal skje så raskt, og verdibegrepet er derfor sentralt. Hos mange gutter og menn er det nå blitt slik at jenter har samme rolle som en mobiltelefon, IPod.

Man kan bruke, og man kan kaste. Man etterspør, får tilbud, sier ja, bruker, og kaster. Det er graden av hvor fornøyd man er med produktet som avgjør produktets levetid. Dette gjelder dessverre også jenter, noe mange sjekkeartister har spesialisert seg på. Som Ross Jeffries sa i intervju med VG, hans kurs garanterer at du kommer til sengs med tre kvinner iløpet av tre måneder. Sex, sex og atter sex. En allmen utnytting av jenter og kvinner skrevet på trykk i Norges største avis. Man snakker i dette tilfellet om en ornamental maskulinitet. Forbruker-maskulinitet. Menn forsørger ikke lengre, de beskytter ikke lengre, de bekrefrefter ikke lengre, men de forbruker, både kapitalistiske ideer, men dessverre også det motsatte kjønn. En trend som er ganske så uheldig, men som forsterkes gjennom den skjeve fordeling av makt i kjønns- og sexmarkedet.

Så, hvordan uttrykker dagens unge menn sin lengsel etter maskulinitet? Som jeg skriver i denne artikkelen, så er det jaget etter uforpliktende og hemningsløs sex som er den ene fluktveien. Man har sex med objekter, individer uten ansikt. Videre er det slik at vold er en annen fluktvei. Tenker da på økt medlemsmasse i diverse kampsport-klubber, men også den nye trenden med free-fighting. Den ultimate kampsport. Rått, voldsomt og skremmende for de fleste. Det er enten de tøffeste eller de mest forvirra som trekker til denne arena. Spesielt mange sjekkeartister har funnet sitt hjem inne i ringen med likesinnede. Hvor de kan banke vettet ut av hverandre. Ganske likt en film tenker du da? Ja, du ser nettopp det samme i Fight Club, og dette representerer en narsissistisk maskulinitet. Man dyrker seg selv og søker det urmaskuline. Nettopp vold og sex.

Men vi er enda ikke ved veis ende. Synes det hører med å gi et eksempel til på hvor fallitt den tradisjonelle maskulinitet er, og det kan man lett bevise ved å se på the ultimate reality program for unge gutter og jenter på norsk TV. Snakker selvsagt om Paradise Hotel, men også Big Brother fra før av. Man stenger unge mennesker inne, uten kontakt med omverden. Gir de oppdrag og masse alkohol. Man satser da på intriger og sex. Intriger er kvinnenes versjon på konfrontasjon. Maskuline menn konfronterer, slåss, og er kompiser. Intrige involverer krangling, spekulasjoner og gjerne baksnakking. Hvilken rolle har guttene på Paradise Hotel da? Jo, de benytter seg av den feminime versjon. Er de mye til menn? Nei, det er de ikke. Likevel ser man spesielt her på blogg.no en hyllest av disse gutter og menn som er inne på Paradise Hotel, i overført betydning er det også en dyrkelse av metroseksuell maskulinitet. Det igjen fører til at den tradisjonelle maskulinitet slår sprekker. Jeg tør ikke å påstå, men jeg kan spekulere i noe, og det er at flere og flere unge gutter og menn vil få problemer som en følge av dette, og flere vil igjen dyrke det urmaskuline. Vold, sex og dessverre, kriminalitet. Megareksi er tidligere nevnt. Jeg liker ikke denne trenden med å dyrke den stakkarslige maskulinitet som vokser frem i reality-serier som Paradise Hotel. Det blir så stakkarslig.

Helt til slutt vil jeg bevege meg til skolegården til mange skoler i Oslo-området. I disse skolegårdene er det innvandrerungdom som har makten. Det er spesielt innvandrerungdom med bakgrunn eller røtter fra islamske land. De fleste kjenner til kvinnesynet og menns rolle innenfor denne religion. De tilhører en ekstremt patriarkalsk maskulinitet. Selvsagt er dette også uheldig, men det er uheldig i motsatt retning. Norske gutter er i skolegården passive og tar avstand. De tør ikke å stikke frem hodet. Rett og slett fordi de har med å gjøre med andre gutter som har en annen maskulin bakgrunn. Hadde disse barna gått på en skole i bygde-Norge, hadde det utartet seg annerledes. For der eksisterer fortsatt den tradisjonelle maskulinitet i beste velgående, selv om spøkelset som tidligere nevnt også forpester denne delen av vårt land.

Dette er noen av mine betraktninger rundt dette med maskulinitet hos dagens unge menn og gutter.

Et godt nyttår og et godt nytt år

1 Jan

Par år tilbake begynte jeg å skrive på en bloggserie. Det ble bare med de fire korte novellene jeg la ut igår. Målet av å eksperimentere med flere måter å skrive en novelle på, og at alle novellene skulle være knytt til hverandre. Videre skulle det være omtrent 400 ord på hver novelle, som en begrensning. Selv er jeg mest fornøyd med novelle 4, ironisk den som har hatt færrest lesere. Må sies at jeg har liten erfaring med å skrive slike tekster, og det er derfor spennende å utfordre seg selv til å eksperimentere på denne måten. For talentet finnes.

1. Derfor lurer jeg på om du synes jeg skal fortsette denne novelle-serien? Noen tilbakemeldinger? Er bare å trykke på “Novelleserie” under kategorier for å komme til de fire novellene som foreløpig er lagt ut.


Folk er herlige. Utrolig mange som ønsker andre et godt nyttår, og ikke et godt nytt år. Setter pris på at folk vil jeg skal ha det jævlig bra i overgangen fra et år til et annet, men jeg setter heller mer pris på de som ønsker meg et godt nytt år. For da har de ønsket meg lykke, hell og alle fantastiske herligheter i hele 365 dager. Alle vet at man har større sjanse for å vinne om man kjøper 365 Flax-lodd, i stedet for et. Så om jeg har en jævla bra dag den 2.januar, så er det ikke du som ønsket meg et godt nyttår sin ære, det er de få andre. Touche, right in your face douchebag.

Så jeg ønsker dere alle et godt nytt år, siden jeg er for sein til å ønske dere et godt nyttår i tillegg. Faen ta meg selv, alltid litt i tregeste laget. Træg? Jeg? Har jeg ikke sett. Tross alt trønder og best i alt.

Håvard Hedde – Status Quo…

28 Dec

Etter sutter og klaging over dårlig hyppighet på bloggingen gikk det en fanden i meg. Det var selveste bloggnissen som strødde litt bloggelyst på skuldrene mine. Jeg er helt sikker på at det ikke er flass, siden håret mitt holder høy kvalitet, hvis man ser bort ifra de slående vakre vikene som trives der høyt oppe.

Jeg har aldri følt meg så mye mann som jeg gjør akkurat nå. Har selvsagt fått noen kommentarer for den barske og kjekke pondusen jeg har anlagt, men merker et snev av misunnelse når de ytrer seg. Her er det rom for mat, og ikke minst øl. Litt pondus og øl er noe som går hånd i hånd. En slags toenighet. Fikk det hele bekreftet når jeg var på en visitt hos min kjære søster og svoger.Tøff som jeg var, og full av mot tok jeg vekten ut på gangen og trykket tåen forsiktig på for å starte. Videre satte jeg begge beina oppe på, og resultatet kom frem som et digitalt tall.

For første gang i mitt snart 25 år korte liv er jeg nå over 90 kilo. Jeg har passert kremtallet og har en BMI som viser til at jeg er overvektig. Jammen sa jeg mann. Men tripper jeg naken foran speilet, så åpenbarer det seg nok en gang. En barsk mann med et lurt smil. Bruce Willis, tenker jeg, Bruce Willis. Grunnene er jo selvsagt juletider og to måneder med sykdom i høst, men akk og sukk.

Til tross for dette presterte laget jeg spilte på å vinne julecupen her i bygda. Hele 14 lag var påmeldte, og vi var til slutt det aller beste. Dette med meg som en viktig brikke i lagets forsvar. Rutine heter det. Og rutine går hånd i hånd med det å være ekte mann. Nevnte jeg forresten at vi vant cupen? Og nevnte jeg at jeg faktisk ikke ser 90 kilo ut? Alle gjetter rundt 80 kilo. Det tar jeg som et kompliment.

Nå tipper man snart over i 2011 og jeg reiser til Tromsø frisk som en fisk. Eneste haken er en lyskestrekk. Med meg i bagen har jeg med meg mange Bed Head-produkter og jeg planlegger vel en tur til frisøren. På internett ventes det storhandel av band t-shirts, tatovering skal tegnes og bestilles, og trening skal intensiveres, mye takket være et medlemsskap jeg skal stifte hos Tromsø Treningssenter. Øl vil fortsatt inntas i de samme mengder. Slurp.

Jeg slår meg på brystkasse og sier inni meg selv: I’m LEGEN… wait for it… DARY!

Just like Eia, Willis og Tufte Johansen…

17 Dec

Jeg sliter med noe fundamentalt. Jeg sliter med to vestlandsfjorder som graver seg innover tilgrodd lang på toppen av knollen min. Fravær av egen omsorg ved uønsket håravfall er mitt problem. Avfallet brer seg ikke som noe merkverdig per dag., men hver gang man tar en status check for å se hvordan hårfestet brer seg er det hver gang dystre nyheter. Fjordene blir lengre og lengre, men turistene uteblir. Heller er det ikke vedtatt noe om monstermaster som skal legges over vikene man finner hos meg.

Jeg er hvertfall i godt selskap. Harald Eia sitt hår bryter seg til siden som når Moses førte sitt folk gjennom vannet. Hos Bruce Willis er det enda dystrere igjen, men har tar det igjen med at han er så forbanna kul. Han er mann med stor M. Mi faste frisør puttet en gang noe pudder i vikene, skulle visst være bra for å minske fravær av egen omsorg ved uønsket håravfall det. Det hele utspiller seg som et dystert scenario. Heldigvis fyller jeg snart 25 år og er nærmere 30 enn 20. Er mer akseptert å være tynnhåra da. Ikke like ung lenger, men en voksen spire som skal ut i jobb. Heldigvis for min del vil jeg ikke oppleve noe mobbing på arbeidsplassen, siden jeg skal tre inn i læreryrket. Elevene har jo allerede et bilde av at lærerne skal være gamle og trauste. Er bare å investere i tweed-jakken og ny kaffekopp som det står “Bestefar” på.

Jeg ser for meg bare to løsninger på det hele. Enten betrakte håret som en turistattraksjon og overbevise mennesker om at ordet “viker” stammer fra “viking”, og at jeg på den måten er en direkte etterkommer av vikingeætt midt i Norge. Eller jeg kan legge meg inn på et treningsstudio, forspise meg på proteinpulver som fører til ukontrollert tarmgassutslipp for å bli som Bruce Willis, nemlig stor å barsk.

Men de sier alle: “Se potensialet…” Og det er nettopp det jeg gjør, det ligger masse potensiale i mine vestlandsfjorder plantet midt på hodet, eller, la oss si, Trondheimsfjorden som brer seg innover begge sider av topplokket. Jeg har noe som ALLE med perfekt hårfeste ikke har, nemlig fravær av egen omsorg ved uønsket håravfall. Som snart 25 år kan jeg te meg som en 40-åring, siden premissene allerede er gitt. Jeg har hele 15 år på meg å oppleve 40-årskrisen, og jeg slipper å bli en Kevin Spacey i American Beauty.

Og bildet i innlegget er av meg, så du vet det liksom, sånn liksom, assa.


Heder og ære; Hedde is back…

15 Dec

Denne return of the Rocksmile er til ære for ei god venninne ved navn Andrea (hun vil garantert “like” denne bloggen når jeg reklamerer på facebook) i Oslo. Hun har lenge lengtet etter disse skriveriene, det vi si to år nå. Det har faktisk gått så langt at hun igår gikk ned på kne bak baren foran sin kjæreste som var på jobb og ga han en etterlengtet blowjob der han sto å tappet øl til kundene. Når man er inne på “bar-job”, og tar det litt lengre til noe som ikke er så veldig delikat, da kommer man inn på temaet SMEGMA.

Håper ikke han kjakan hadde det. På lokaldialekt kaller vi smegma for kukost. Vi alle har vel på en hyttetur over flere dager i våre tidlig ungdomsår og kommet hjem til en etterlengtet dusj. Litt som når Bear Grylls finner et HELT tilfeldig fossefall midt i en ørken på sine vilt realistiske turer. Visste du forresten at han har rodd ned Themsen i badekar helt naken? Alle klærne som røyker bål kaster man i skittenkurven og man regelrett hopper i dusjen. Vannet treffer skallen, man løfter haka, tar hånden bakover med håret og etterlater seg et sukk. Et nytelses sukk. Endelig dusj. Renhet. Fryd.

Så kommer instinktet. De fleste gutter har det. Det er klart for kukvasken, eller mangel på en sådan. Det er opp til dere jenter å avgjøre. Man trekker tilbake marsipan-tuppen og en ekkel odør treffer nesa på en. Etterhvert dukker det opp en hvit smørje. Det er denne smørja som er smegma, men også kalt kukost. Til tross for en referanse mot mat, anbefaler man ikke å smøre dette på knekkebrødet som annen smørost. Er en grunn til at Philadelphia – Smegma ikke finnes. Lite visste man at den nattlige skjulrunkinga i den tette soveposen ved siden av klassekameratene er mye av grunnen til dette. Å skjulrunke betyr at man liker på siden og smånapper med den hånda man ligger på. Den frie hånda brukes til å holde et bilde av den peneste jenta i klassen.

Når dette er skrevet, så har jeg enda ikke noe bilde på innlegget. Så jeg antar at dere vil se et bilde med et eksempel på smegma. Kjenner jeg google rett, klarer de å finne et saftig smegma-bilde for meg. Under finner dere hva wikipedia, vår sikreste kilde, sier om smegma. Vulva-smegma er det samme som Phidelphia Light, dame-utgaven.

“Smegma, fra det greske ordet σμήγμα, sebum, er en blanding av avskallede, epiteliale celler, transsudate hudoljer, og fukt, som kan samles opp under forhuden hos hanner og i vulva hos hunner. Den har en sterk og karakterisktisk lukt. Smegma unngås som regel ved hjelp av god hygiene.”

Men tenker jeg runder av her. Kan ikke komme tilbake med et comeback som er helt perfekt. Må holde litt igjen. Lurer på om jeg skal la meg inspirere av A-Ha. Jeg legger ned bloggen jeg. Comeback-turne nummer 1, og holde på slik til avskjeds-turne nummer 273 i rekken. For er vel det Harket, Furuholmen og fyr 1 er inne på nå. Dævven. Nå fikk jeg lyst å synge barnesang. Må søke på youtube.

Ciao!